Gullskår helleristningsfelt

General information

Østfold har Norges største konsentrasjon av helleristninger. Omkring 450
felt er registrert i hele fylket. Helleristningene utgjør den nordlige
delen av et stort og sammenhengende ristningsområde som strekker seg fra
Onsøy i nord til traktene rundt Göteborg i syd. I hele dette området finnes
det omkring 5000 felt, Nord Europas største konsentrasjon av
helleristninger.

Helleristningene til bonden
Helleristninger deles inn i to hovedgrupper, jordbruksristninger og
veideristninger. Veidekunsten hører til i midt- og nordskandinaviske
fangstområder, den regnes som eldst og dateres til eldre og yngre
steinalder. Østfold er hovedregionen til jordbruksristningene og de
vanligste figurtypene er skålgroper, båtmotiver av ulik form og størrelse,
ofte kombinert med andre motiver. Ofte er vi i stand til å se hva
helleristningene forestiller. Vi kan identifisere motiver som skip, vogn,
menneske eller dyr. Andre kan vi ikke gjenkjenne like lett, slik som
forskjellige spiral-, ring- og rammemotiver.

Skålgroper er det motivet det finnes flest av. De forekommer ofte sammen
med andre helleristninger, men også enkeltstående, i grupper og rekker.
Nest etter skålgroper er skipet det vanligste motivet på helleristningene i
Østfold. Det har tatt omtrent 45 minutter å lage en skålgrop, og omtrent en
dag å lage et lite skip.

Jordbruksristningene dateres først og fremst til bronsealderen, ca. 1800 -
500 f. Kr og er mellom 3800 og 2500 år gamle. Man regner med at havet sto
rundt 15 til 20 meter høyere i bronsealderen enn i dag og nærheten til
havet har også vært en viktig lokaliseringsfaktor for
helleristningsfeltene. Felles for helleristningene er at de er synlige, de
ble antatt å ligge ved forhistoriske åkre i bronsealderen, slik de ligger
ved åkre i dagens landskap. De ble ikke på noen måte skjult eller plassert
på bortgjemte steder. Vi kan jo spørre oss hvilken tilknytning til
landskapet helleristningene egentlig har?

Bronsealderens religion
Med utgangspunkt i det entydige bildematerialet i jordbruksristningene, hva
var så grunnen til at en slik symbolverden vokste frem i bronsealderen?
Repeterende elementer, som for eksempel skålgropene og skipene, som er
illustrert på berg etter berg, kan ha fungert som kulturelle
identitetstegn. Påkalling utføres regelfast i alle religioner for å komme i
kontakt med "maktene", eller det guddommelige. Dette er ritualer vi også er
kjent med i dagens samfunn. Det vi ser på de mange feltene med
helleristninger, er figurer som på et kulturelt grunnlag er valgt ut til å
være meningsbærende. De inngikk i et religiøst og sosialt system som
omfatter tro, mytologi, ritualer og kosmologi - forestilling om verdens
orden og innretning. Sammen med andre spor fra bronsealder gir de
fantastiske helleristningene en mulighet til innblikk i tidens kultur og
samfunn.

Nettopp når det gjelder de uløste spørsmålene har helleristningene noe
vesentlig til felles med all annen kunst uten hensyn til alder og innhold -
det at alle kan studere og tolke bildene ut fra sine forutsetninger. Den
beste måten å studere helleristninger på, er å gå ut i marken og se dem
selv.

Sources: 
Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd.
Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and
Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag,
Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage
Board. Warne Förlag, Gothenburg).

Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds
historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East
of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.

Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens
jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock
carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske
fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske
fakultet, Oslo University.).

Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold
("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold.").
Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The
University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia
50. Oslo.